Innlegg om arbeidende kapital i Dagens Næringsliv, 19.10.2020
https://www.dn.no/innlegg/skatt/politikk/formuesskatt/innlegg-avskaff-begrepet-arbeidende-kapital/2-1-894828

Arbeidende og annen kapital

Idéhistoriker og siviløkonom, Mathilde Fasting, Civita, argumenterer i Aftenposten den 30.4 for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Flere andre, som sentrumspartiene med KrF i spissen har tidligere kommet med tilsvarende krav og argumenter. Arbeidende kapital defineres som kapital som bidrar til verdiskaping og til å skaper arbeidsplasser. Eksempler er maskiner, fabrikkbygninger, fiskebåter og buskap. Denne definisjonen innebærer at annen kapital, finanskapital, som bankinnskudd, ikke arbeider. Det skapes et inntrykk av at finanskapitalen (som bankinnskuddene) bare ligger og koser seg trygt og godt i banken, kanskje nede i et bankhvelv der jeg og de andre innskyterne kan komme inn og se på pengene våre hvis vi vil. Men slik er det ikke. I en reklameavis som jeg mottok fra Finans Norge i desember 2018 skrives det i rosende ordelag på 28 sider hvor avhengig norsk næringsliv er av norske banker, og hvordan norske banker er med på å utvikle norsk næringsliv. Hvordan skjer det? Jo, det skjer ved at mine og andres bankinnskudd omdannes til arbeidende kapital ved at de lånes ut til eksempelvis et byggeprosjekt, kjøp av en fiskebåt, kjøp av maskiner og utstyr. For å hjelpe flest mulig bedrifter gjennom pandemikrisen bidrar bankkundenes innskudd nå til å gi lån for at bedriftene skal kunne overleve. Dette arbeidet fra den ”ikke-arbeidende” kapitalen er nesten helt gratis siden innskuddsrenten, betalingen vi innskytere får for våre oppsparte penger, er tilnærmet null. I tillegg skattlegges vi i prinsipp for 100% av verdien. Reellt sett taper jeg og andre med bankinnskudd på å la pengene våre arbeide for næringslivet.

Konklusjonen på denne lille betraktningen er at hele begrepet ”arbeidende kapital” som grunnlag eventuelt fritak for formuesskatt er meningsløs. All kapital registrert i Norge er på en eller annen måte arbeidende og bidrar til samfunnets verdiskaping. Derfor bør også alle kapitalplasseringer behandles likt skattemessig. Om vi skal ha formuesskatt eller ikke er en diskusjon som jeg ikke tar stilling til her.

Ikke lønnsomt med OL

Dagbladet       05.03.2013 Side: 52

Forfatter: Hans Mathias Thjømøe, Harald, Biong

OL: Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, kommer i et tilsvar til Cathrine Sandnes med nye påstander om alle de fordeler et OL i 2022 i Oslo vil bringe med seg.

Alle hans ti punkter er basert på ren synsing, manglende dokumentasjon og ønsketenkning der han prøver å finne argumenter for en konklusjon han allerede har trukket. Han har ingen motforestillinger, og det tas ikke hensyn til seriøs forskning fra en lang rekke olympiske leker, som klart sier at det som kommer ut av et OL stort er sett bedret infrastruktur, utvikling av nye og nødvendige bygg av type deltakerlandsbyer som kan brukes til studenthybler, der alt er betalt med offentlige midler.

Vi ser ikke bort fra at et OL kan sparke i gang prosjekter eller endre kommunale eller statlige prioriteringer, men det er tankevekkende at politikere og andre som viser til at et OL vil kunne føre til investeringer der behovet allerede er klarlagt, ikke kan avsette nødvendige midler i dag uten å måtte bruke OL som begrunnelse. Vi kan snu på problemstillingen og spørre om disse «nødvendige» investeringene vil bli gjennomført dersom Oslo ikke skulle bli tildelt OL-arrangementet? Det kommer ikke mer penger på banen av et OL, med unntak av bidrag fra sponsorer og IOC, som bare vil utgjøre en liten andel av de totale kostnader.

Både Andersen og idrettspresident Børre Rognlien snakker om ettervirkningene av OL på Lillehammer. Rognlien har selv utført en studie i form av samtaler med folk på gata i Lillehammer - (litt av en studie), og etter hans mening var de utelukkende positive. Men folk i Lillehammer er kanskje ikke så bekymret for et Vikingskip som går med underskudd, at Håkonshallen går med underskudd, at Hafjell er gått konkurs og at Kvitfjell har vært på randen av konkurs? Vi er sikre på at om norsk idrett fikk et OL-budsjett til fri bruk, ville antakelig ingen av OL anleggene ha blitt bygget.

John Gustavsen i avisa Nordlys henviser til en studie foretatt av Idrættens Analyseinstitutt i Danmark (Idan). Idan har studert 47 anlegg bygget i forbindelse med store idrettsarrangementer. Konklusjonen er at de fleste av disse anlegg er blitt overflødige da de er for store, og at man sitter igjen med et betongskall man like gjerne kan rive, eller som fører med seg uforholdsmessige store kostnader ved videre drift.